Regnbueflagget og pride handler om sex!
Det handler ikke bare om sex, men det handler i aller høyeste grad også om sex. Dette akk så vanskelige men helt naturlige og menneskelige, som de aller fleste av oss har et komplisert forhold til.
Sex, og spesielt sex som avviker fra en eller annen vag majoritetsnorm, er noe av det mest triggende vi kan berøre i den kollektive samtalen. Det vekker sterke følelser, og projeksjonene (altså tanker, følelser, meninger og intensjoner vi tillegger hverandre) sitter ekstra løst. Misforståelsene kommer som perler på en snor.
Derfor er det forståelig at mange, som Amnesty International Norge nylig gjorde i en video om pride i sosiale medier, lar seg friste til å pynte på budskapet, gjøre det litt mer spiselig og mindre provoserende, ved å insistere på at regnbueflagget og pride ikke handler om sex. At det handler om retten til å være seg selv og elske den man vil.
Jeg mener det er avgjørende å legge til: Å elske med hvem man vil. Og for ordens skyld: Forutsatt at lysten er gjensidig og elskingen ikke skader noen av de involverte parter.
Når vi pynter budskapet, forteller vi bare deler av sannheten. Vi lyver litt. Å lyve innebærer alltid å svikte noe i oss selv. I dette tilfellet svikter vi også alle som gjennom historien har kjempet hardt – med livet som innsats – for å vide ut det kollektive rommet for hvor autentiske og mangfoldige vi mennesker kan være. Uten å måtte frykte for egen tilhørighet, egen emosjonelle og fysiske helse og trygghet. For det er først og fremst vårt avvik fra etablerte normer og regler for sex (hetero er standarden) og kjønnsuttrykk (alt annet enn binær og stereotypisk mann-kvinne) som virkelig provoserer. Som får både mennesker og institusjoner til å undertrykke og utøve vold mot oss.
Sex, seksualitet, lyst og kåtskap er noe av det mest naturlige og grunnleggende ved å være menneske, men også sannsynligvis det aller mest skammede ved vår menneskelighet. Lar vi være å våge å inkludere dette som en del av kampen for å leve hele, frie og trygge liv, sier vi samtidig at skammen er berettiget. Vi risikerer å forsterke og sementere det regnbueflagget og pride søker å bekjempe: Skammen vi alle (ja, også du som er en helt vanlig cis og hetero) har lært og blitt påført. Skam som dreper autentisitet, suger kreativitet og livskraft ut av oss, og gjør verden og relasjoner til et evig minefelt å være menneske i. Skam fengsler og begrenser. Skam tar liv. Noen ganger sakte men sikkert, noen ganger spontant og akutt.
Jeg våger å påstå at alle mennesker – på tvers av alle legninger og kjønnsuttrykk eller -identitet – bærer noe skam knyttet til egen kåtskap og lyst. Hetero som homo. Aseksuell som hyperseksuell. Mann som kvinne. Og alle derimellom.
At vi er ekstremt dårlige på å ha åpne, informative og nysgjerrige samtaler om temaet, er ingen unnskyldning for å skygge banen. Vi må øve oss. Både som fellesskap óg i nære og forhåpentligvis trygge relasjoner. Når jeg sier at vi trenger å øve oss på å snakke om sex i fellesskap, men jeg ikke at alle spesifikke detaljer om lyster og aktiviteter skal utbroderes overalt. Det er mange samtaler om sex som passer langt bedre i mindre rom, spesifikke kontekster eller i nære og intime relasjoner – og slik skal det være. Men slik det er nå, hvor sex på ett vis er overalt (tenk reklame, populærkultur osv) men samtidig sjelden berøres direkte, er verken spesielt opplysende eller konstruktivt.
Men hva med barna, er det helt sikkert noen som tenker. Dette er et tema for en egen kronikk jeg håper noen andre kan skrive. Men la meg si følgende her og nå:
Barn har også seksualitet, om enn i en helt annen form enn voksne. Hos noen finnes denne fra barnehagealder, for andre vekkes den med puberteten. Og puberteten inntrer som kjent ulikt fra barn til barn. Barn trenger å bli møtt der de til en hver tid er, med alders- og evnetilpasset ikke-dømmende informasjon. Å håpe at en god nok forståelse av sex på magisk vis skal oppstå en gang i løpet av puberteten, vet de aller fleste av oss at er en illusjon.
Det er fristende å ville beskytte barn fra alt som er vondt eller vanskelig eller ekkelt i verden, og enkelte ting er det verdt å prøve å beskytte dem fra. Samtidig både ser, hører og kjenner barn mer enn vi voksne tror eller husker på. Barn tåler også mye mer enn mange av oss later til å tro. Særlig hvis de har trygge voksne rundt seg. Voksne som er trygge i egne kropper, egne følelser, egen sårbare menneskelighet. Trygge voksne som kan møte barnets uendelige nysgjerrighet med kunnskap tilpasset det enkelte barns alder og utvikling.
Denne tilpasningen av kunnskap og informasjon er fagfolk i både barnehager og skole spesielt gode på. Dét er faktisk en av deres aller viktigste og mest grunnleggende oppgaver. Også når det gjelder formidling av naturlig menneskelig variasjon som inkluderer variasjoner i seksualitet og kjønnsuttrykk.
Hvis du som leser dette nå blir opprørt eller stressa eller sint, håper jeg du kan lytte litt ekstra nå. Pust litt roligere og dypere ned i magen. Reaksjonen din er gyldig. Men ta deg tid til å dvele ved den. Kjenn på den. Den er sannsynligvis bare et første signal om noe mer og dypere. I stedet for å gripe til tastatur eller telefon for å rope den ut til verden, håper jeg at du kan møte den med nysgjerrighet. Se innover og la den lede deg videre. Til andre følelser, til minner eller historier, til mer kunnskap om din oppvekst, din komplekse menneskelighet. Kanskje viser den deg noe samfunnet eller familien din har skammet ved deg, som du ikke kan noe som helst for. Kanskje leder den til noe ved deg som lengter etter å bli sett og anerkjent. Noe du kan møte i deg selv med den ømheten, kjærligheten og respekten også du fortjener.
Jeg har ikke svaret på hva du vil finne i deg selv, men jeg er helt sikker på at du har noe viktig å lære. At det bor mye mer i deg enn du tror eller har oppdaget til nå. En deilig tilleggsbonus? Hvis du lar være å utbasunere dine første tanker og impulser fra frykt og sinne, lar du også være å forsterke en tilfeldig annens indre fortelling om at deres menneskelighet er feil og uakseptabel.
Sex, lyst og kåtskap er helt naturlig og veldig menneskelig. Sex er ekstremt viktig for både forplantning, kontakt og intimitet – og for gøy. Et sunt og godt forhold til egen seksualitet, er også helsemessig svært gunstig. Så la oss bruke denne måneden på å øve oss: På å være litt modigere, litt ærligere, litt mer nysgjerrige, litt mer rare og mangfoldige. Overfor hverandre óg overfor oss selv. Når måneden er over, kan det hende vi alle – uavhengig av kjønn og legning – har vokst, lært og blitt tryggere i oss selv.
Hipp, hipp homo! Happy pride! Hurra for menns mentale helse! (For ja, det er måneden for dét, også.) Heia, alle rare og deilige mennesker!
Pål Espen Olsen
Psykolog. Kunstner. Skeiv. Homo.